Sommerens Lorguesferie ble lagt til august, 1 1/2 uke fra 11.08-22.08. Denne gangen uten medbrakte gjester fordi vi trodde august var ulidelig varmt. Men det var det ikke. Det KAN være det, men juli er statistisk sett like varm som august. Sola er færre timer på himmelen, og det gjør sitt til at nettene blir litt kjøligere.

Vi ankom Maison Calme, midt på dagen til 34 grader! Det var temmelig varmt så vi tok bare Antoninruden på sykkel før vi kula’n i skyggen på terrassen.

Neste dag var det fremdeles 34 grader, men det var ordne-fikse-dagen i bil og butikker med air-condition. Ny ventilator ble innkjøpt på Darty og tilpassa det gamle hullet med medbrakte planker smiley. Det funka fint!
Vi hadde planer om å bytte glasset på vinduet på lille soverommet, men det så ut til at alle glassmestrene hadde fellesferie. Da får vi fikse det i oktober!

Vi fikk med oss deilige bad i Frejus. Masse biler og massevis av franskmenn på stranda. Men det er alltid plass til oss også.

Pergolaen var på plass! Svigersønnen til Anne-Marie hadde lagt det ferdig. To lag bast, med plast i mellom! Suverent. Ikke ville han ha betalt for jobben heller så vi kjøpte Jo Nesbø på fransk og en blomsterbukett som tusen takk for jobben.

Den tredje dagen kom uværet med torden og pøsregn. På ettermiddagen klarna det opp, og deretter falt temperaturen til behagelige 25-30 grader. Og sånn holdt det seg resten av ferien. Helt perfekt!

August er ferietid for franskmenn. Og overalt støtte vi på franske turister. Vi hørte en del belgiske/nederlandske og engelske stemmer, men lite norske og nordiske.

Mye skjedde i den lille byen vår mens vi var der. Søndagen var det Fète Provencal. Den dagen fokuserte byen på fortida: tradisjonshandverk, sang og dans + artig opptog med gamle kjøretøyer med passasjerer som hadde kledd seg ut.

SYKKELTURER

blir det alltid mange av. Mest på gamle tomter:

* Antonin-runden
* Crostes-runden
* Flayosc
* Draguignan
* Carcès-Cotignac-Salernes-Villecroze
* Vidauban

En ny runde gikk opp bakken i retning Draguignan, tok av på toppen mot Les Arcs, deretter på en liten bakvei som kom ut ved handlesenteret i Draguignan. Bortsett fra en fryktelig bratt nedoverbakke, var det et fint alternativ til hovedveien!

En annen runde gikk via Draguignan, nordover og deretter østover, før det gikk sørover via La Motte og Trans. Fin tur!

I Trans tok vi litt forfriskninger på en bar med en kul gammel isboks:

Vi hadde planlagt en tur langs kysten. Men den turen ble veldig kort fordi det tidlige toget vi skulle tatt ble innstilt! Da var det å vente på buss som frakta oss sakte men sikkert til St Raphael. Vi rakk å spise lunsj og bade to ganger før returen. Fin tur likevel!

MAT OG DRIKKE

ble det som vanlig rikelig av, både hjemme og ute.

Vi fikk med oss en deilig tre-retters på L’Estellan, kalv i soppsaus på Le Four, og så besøkte vi en ny restaurant som krabber opp på lista på Tripadvisor: Ti-Caz. Denne finner du i en sidegate til hovedgata. På høyre side etter hotellet, på andre siden av fontenen. Stedet ser nærmest ut som en campingplass. Det er noen bord ute under et tak. Ti-Caz har et kreolsk kjøkken, inspirert av maten på Reunion – fransk koloni. Vi spiste deilig to retter til 20 euro! Dit skal vi flere ganger. Jeg skrev en anmeldelse også. Sjekk ut omtalene på Tripadvisor

Et annet nytt sted vi besøkte var Lou Cigaloun i St Antonin. Det er et lite hotell med restaurant. Det er en bar på utsida og en restaurant inn døra, ut på en terrasse. Der spiste vi deilige salater til lunsj.

Vindruene vokser seg snart modne. Innhøstinga starter i september. Favorittvinen vår: den dyreste rosa fra Ch les Crostes var allerede utsolgt! Men det finnes jo alternativer som også holder mål. Gjester kunne meddele at på Ednastranda kan du kjøpe med deg hjem restaurantens rosevin for 7 Euro! Godt tips.

Ellers fikk vi flikka litt på den dårlige malinga på kjøkkenet, klipt hekken, overhalte alle syklene og kjøpt inn to ekstra terrasse-stoler til gamle rygger.

Og så var plutselig den ferien over!