Tida var kommet for tidenes lengste ferie i Maison Calme! Kirsti og Anders gikk nemlig av med AFP og var klare for 8-ukers utenlandstur, ca 6 av dem i Lorgues.

Med oss på vei ut hadde vi med oss hyggelig selskap: Halvor og Nanni & Veslemøy og Trond. Koselig å være på ferie sammen med familien!

Vi tok noen småturer hit og dit vi trodde de ikke hadde vært, og som de trodde de ikke hadde vært. Men så hadde de vært der! Men det gjorde ingenting: her var det bare positive ord å høre: det var jo morsomt å komme tilbake!

Vi fikk med oss Contignac, Tourtour, tirsdagsmarked, besøk på L’Arnaude og god mat og drikke ute og hjemme.


Nydelig vær og 30 pluss!

Fredag dro Kirsti på en svipptur til London for å møte kollegaer på den siste studieturen. Interessante bibliotekbesøk og trivelig samvær!

Tilbake i Lorgues så vi fram til besøk av Gyrid og Arne, men de var så uheldig at de begge datt av syklene dagen før ferien! Rett på legevakt for saumfaring og plastring – og med beskjed om å holde seg i gamlelandet de første ukene! Skikkelig uheldige! Trasig for dem, og trasig for oss.

Da gjorde vi litt endring på planene og bestilte tre overnattinger i La Morra, Piemonte – etter anbefaling av Tone & Willy. Litt lang kjøretur (5-6 timer), men du verden for et landskap! Bakkete med byer på toppen og vinmarker på sidene. Utrolig sjarmerende – og massevis av god mat og drikke.

Vi bodde på Il Grappolo – gårdsturisme. Flotte rom til rimelige priser og med fantastisk utsikt til La Morra.


Mens vi venta på besøk av barnebarna fra Fredrikstad, fikk vi hyggelig besøk av Siv og Lasse og hans mor. De bodde på Maison Pastis og Lasses mor var førstegangsreisende til Provence og hadde munnen full av skryt.

Midt i september var det en “Vi-minnes-fortida-helg” med gratis inngang til museer o.l. Og et kjempetivoli med utrolig mange attraksjoner for barn i alle aldre!

I skoleferien dukka det opp familie både her og derfra. Anne med familie og vennefamilie leide hus i nærheten. De kom innom for lunsj ankomstdagen (søndag) – den eneste regndagen. Etter lunsj klarna det opp og gutta boys kasta seg over oppgaven: nytt understell på det grønne bordet. Er det noen sak når man har så hendige folk! Kirsti ble litt engstlig for all bråket arbeidet produserte – det var jo søndag og i siestaen! Naboen kom stadig ut og kikka på hjørnet, men sa ingenting. Og var like blid dagen etter, heldigvis!

Gutta jobber og jentene ser på!

Og Oskar og Kaja kom på besøk fra mandag til torsdag. Stas! Mammaen og pappaen benyttet anledning til aleinetur til Tourtour med overnatting og middag. Vi besøkte hverandre og alle 15 hadde felles middag på Le four. Været var fint og alle var enige om at det hadde vært en fin ferie.

Neste gjest ut var Lisa som blei en snau uke. Vi prøvde ut en ny sykkelrute via Martinette. Veldig bra! Det er noen russere som har overtatt vinproduksjonen på det slottet, og de var i overkant nervøse. Anders noterte avstander i boka og jeg tok bilder. Det ville de ikke ha noe av! Under blomstereng ved slottet.


Det ble mye god mat igjen, og Lisa ble introdusert for Rève d’Isabelle. Det ble gourmettallerken på oss alle tre:

Vi prøvde ut en ny restaurant også: L’Estellan som ligger ca 1 1/2 km fra sentrum. Mann og kone-bedrift: han lager maten og hun serverer. De har en meny pr dag – tre retter til 25 euro, og det er ikke mulig å bytte ut noe. Du verden så god mat! Og seiler opp som anbefalt restaurant i Lorgues: sjekk Tripadvisor.

Husk lommelykt og refleksvest! Ingen gatelykter nemlig, og da er det svart gitt!

Deretter dro den siste gjesten og vertskapet ble overlatt til seg selv.

Mellom og etter gjestebesøk har vi sykla opp gamle og nye ruter, og Anders har notert flittig. 16 ruter med inndeling av vanskelighetsgrad! Vi vil også lage litt info om de stedene man sykler gjennom. Og forslag til kjøreturer! Det kommer!

Denne ferien har også gått med til å lete etter et større husvære. Ett soverom til og felles svømmebassen hadde vært stas. Vi så på noen leiligheter i et residensområde med et digert svømmebasseng. Den fine leiligheten var altfor dyr og den billige var altfor mye gæli med. Dessuten må vi jo vite at vi kan få solgt den vi har, og til hvilken pris, før vi kjøper nytt. Mekler Agnar hjelper til, og vi venter på takst fra den franske mekleren – og så er tanken å prøve den på den norske markedet. Men vi har ikke lyst å selge den vi har før vi vet om det er noe annet som kan passe. Vi har saumfart nettet uten å finne noe nå. Vi skynder oss langsomt, og det er ikke sikkert det blir noe salg i det hele tatt.

Ukene har gått fort, vi har ikke kjeda oss, men har savna gode venner og familie som vi ikke har sett på en stund.

Mila på syklene har vi skuffa unna, kiloene har lagt seg på livlinja, så nå er det egentlig greit med hverdag.

På vei hjem fra Lorgues var vi innom Altea samen med Berit og Kristen. Koselig gammel by, flott vær og god mat og vin igjen!

Mens høstmørket og regnet trommer på ruta, kan vi tenke på Lorgues og alt det fine vi opplevde der i disse ukene.